Etos, logos, patos
Etos
Aristoteles definerte etos som å være til å stole på. Han sa at det er større sannsynlighet for at vi tror på noen med et godt rykte eller god karakter. Senere utvidet han sin egen definisjon, hvor han la til at det er enklere å bli overbevist av noen som er lik oss selv. Dette kan for eksempel være språket de bruker, alderen på personen i forhold til deg selv eller hvordan personen oppfører seg.
 |
http://filosofi.no/aristoteles/
Foto: Marie-Lan Nguyen
|
En annen måte å ha etos på er å være en person av autoritet. Autoriteten
til en person kommer fra et forhold mellom personen som snakker og den som
hører. Statsministeren i Norge har mye autoritet over det norske folk, mens en
lærer gjerne ikke har så vidt strekkende autoritet som en statsminister, har en
lærer autoritet over sine elever. Vanligvis når en person taler til en gruppe
står man framme i et rom, gjerne på en scene eller et podium. Da har man
allerede oppnådd etos uten å gjøre noen ting. Dette er ulikt å ha en fast
stilling av autoritet siden autoriteten til en som skal tale kun har denne
autoriteten midlertidig.
Man kan også oppnå etos med å ha et godt rykte eller ekspertise
innenfor det relevante temaet. En lege vil ha ekspertise over sitt felt og du
er klar over at en lege er ekspert innenfor sitt felt. Dette gjør at denne
personen sitt etos er høyt, allerede før personen har møtt deg.
Patos
Når man taler for noen ønsker man å knytte et emosjonelt bånd mellom
deg selv og lytteren. Patos beskriver hvordan du klarer å vekke de rette
følelsene og knytte følelsene opp mot det du taler om. Det å opprette patos vil
også hjelpe deg med å overtale eller få noen til å høre etter på det du sier,
som etos gjør.
Patos blir ofte brukt i sammenheng med politikk, vi kan eksempelvis se
på valgkampen i USA for øyeblikket. Donald Trump bruker patos til å vekke sinne
hos sine lyttere mot sine motstandere. Dette gjør at folk er mer villige til å
høre på hva han har å si. Både Hillary Clinton og Donald Trump bruker patos til
å gjøre lytterne sinte eller oppgitt over motstanderen. Hvis man bruker patos
på en god måte kan man få lytterne til å føle de samme følelsene du føler.
Lytterne vil kunne føle sinne, forvirringen eller gleden til personene i
historien din. Hvis man klarer det vil lytteren være motivert til å gjøre handlinger
basert på hva du sier, da gjerne stemme på denne personen i et valg.
Hvis man ikke bruker patos godt, vil ikke lytterne være interessert i
hva du har å si. De vil også prøve hardere å finne logiske hull i historien
din, de vil bruke sin logos mot deg.
Logos
Ordet logikk stammer fra det greske ordet logos, derfor er det ikke
overraskende at logos blir brukt med logisk resonering og det å argumentere noe
basert på fakta. Logos er kritisk for enhver taler. Hvis man ikke har god logos
viser det vanligvis til dårlig forståelse, mangel på kunnskap eller dårlig
levering av budskapet. Dette gjør at en eventuell lytter vil stille spørsmål
eller ikke være interessert i hva som blir sagt.
Alle som hører på hva du sier tenker også over hva du sier. Selv om man
ikke prøver å finne hull i en historie gjør man det i underbevisstheten ved å
tenke over hva som blir sagt. Dette betyr at det er kritisk å opprettholde god
logos gjennom en tale. For å opprettholde god logos er det viktig å gjøre det
du snakker om forståelig for lytteren, for å få et argument til å overbevise
noen må det være forståelig. Det du sier
burde være logisk og argumentene må være gode nok til å kunne tåle spørsmål.
Logos og etos har et nært forhold. Hvis man bruker gode logiske
argumenter og fakta vil du fremstå som godt forberedt og kunnskapsrik, da vil
din etos bli høyere hos lytteren. Hvis man allerede har høy etos vil også dine
logiske argumenter bli godtatt enklere og du fremstår som mer fortrolig. Når
man bruker etos, logos og patos sammen vil man ha gode muligheter for å
overbevise eller overtale de du snakker til eller for.
