Brudeferd i Hardanger
«Brudeferd i Hardanger» er et av de mest
kjente maleriene i norsk kunsthistorie. Motivet finnes i flere versjoner, men
det mest kjente er originalbildet av Adolph Tidemand og Hans Gude som ble malt
vinteren 1847-48.
Maleriet gjenspeiler den typiske nasjonalromantiske
stilen som var gjeldene på 1800-tallet. På maleriet ser vi ett brudefølge i en
båt ikledd typisk norsk festplagg omgitt av typisk norsk vestlandsnatur. På
1800-tallet i Norge prøvde man å finne den selvstendige norske kultur etter
flere hundre år i union.
 |
| Brudeferd i Hardanger |
Nasjonalromantikerne prøvde å ta
bondekulturen som var i Norge og omforme den til nasjonal kultur man kunne være
stolt over. Mennesker og natur ble skildret på en ekstravagant måte for å skape
et positivt bilde av Norge. Det var først overklassen som identifiserte seg med
denne kulturen, men etter hvert tok også bøndene denne kulturen inn over seg.
Eidsvoll 1814
 |
| Eidsvoll 1814 |
Eidsvoll
1814 er definitivt det mest kjente historiske
maleriet i norsk historie. Kunstneren Oscar Wergeland har på bildet fremstilt
Eidsvoll mennene med Christian Magnus Falsen i sentrum som leser opp grunnlov
forslaget.
I 1814 gikk vi fra å være underlagt
Danmark som en helstat til å få vår egen grunnlov. Selv om Norge fikk sin egen
grunnlov var vi fortsatt i union med Sverige og underlagt deres konge etter
betingelsene i Kieltraktaten. Det var den danske prins Christian Frederik som
innkalte til møte på Eidsvoll.
Under samlingen på Eidsvoll ble
stormennene enige om å avvise fredsavtalen med Sverige og innkalle til en
grunnlovgivende forsamling. Stormennene ble enige om hva grunnloven skulle
inneholde og ble for tiden svært demokratisk. Grunnloven ble undertegnet 17
mai, 1814.
Dette bildet er svært viktig i Norsk
historie og de fleste har kjennskap til det. Bildet virker som en påminnelse om
hva som skjedde under mirakelåret og hvordan den moderne norske stat ble til.
Stortingssalen
Dette fotografiet av stortingssalen ble
tatt av en ukjent person i 1870. Det er først stortingsvalget i 1882 man regner
som et partivalg. Norge ble opptatt av politiske debatter og møter hvor de
diskuterte den daværende regjeringen Selmer. Valget endte med at Sverdrup og
hans parti vang stortingsvalget og stilte Selmer regjeringen for riksrett.
 |
| Riksretten |
Riksrettsdommen våren 1884 endte med at
statsminister Selmer og andre regjeringsmedlemmer ble fradømt sine embeter og
flere andre fikk bøter. Flere fra høyresiden mente riksretten ble brukt av
venstresiden for å fjerne sin politiske opposisjon. Johan Sverdrup forsvarte
riksretten med at den vanlige politiske gang ikke ble respektert og at dette
var den eneste muligheten igjen for at myndighetene skulle respektere
folkeviljen.
Kongen måtte til slutt gi etter
stortingsflertallet og folkeviljen sommeren 1884. For første gang i historien
henvendte den norske kongen seg til stortingsflertallets leder, Johan Sverdrup.
Det er dannelsen av Sverdrup regjeringen som ansees som parlamentarismens
gjennombrudd i Norge.
Hjula veveri
Carl Erik Baagøe malte bildet av
industribedriften Hjula veveri som ligger Hjula fossen på Sagene i Oslo. Det
spesielle med akkurat Hjula veveri var at det var det første maskindrevne
veveriet i Norge. Bygningen veveriet holdt til i eksisterer fortsatt i dag, men
inneholder kun kontorer.
Veveriet startet som en 12 manns
operasjon, men på grunn av den voksende industrinasjonen og ett godt marked
ekspanderte bedriften fort. På et tidspunkt var faktisk Hjula veveri Norges
største industribedrift med over 800 ansatte.
 |
| Hjula veveri |
Industrialiseringen i Norge økte kraftig
etter 1814. Mellom 1814 og 1880 hadde Norge det mest voksende folketallet
relativt til befolkningstall av alle land i Europa. Barnedødeligheten sank
drastisk som følge av bedre tilgang på mat, import fra andre land og at landet
var i en generelt bedre stand. Industrien i byene vokste frem og nye
jobbmuligheter utenom jordbruket ble tilgjengelig. Hjula veveri står igjen som
et symbol på industrialiseringen i Norge.
Kilder:
